Tjuetredje luke 23.12.09

Når gamle sirkushester kjenner lukten av sagmugg så er de i gang. Når ungdomspolitikere kjenner lukten av sakspapirer og talerstol har de også en tendens til å glemme alt som er trist og leit. Landsmøtet er endelig i gang og stemningen blant KrFU- gjengen har løftet seg flere hakk på tross av at saken ennå ikke har fått noen løsning. Noe av det kan også tilskrives spenningen rundt at Catja ble kjørt til fødestuen i hui og hast sent i går kveld.

Først på dagens program står en tale fra partileder Dagobert. De unge lovende klapper og jubler som om det skulle gjelde deres fremtidige karriere i det han tar til å si noen velvalgte ord til de håpefulle. Han lar det ganske sterkt skinne igjennom mellom linjene at han liker KrFU best når de er radikale på bistand og miljø enn når de lager bråk rundt egen landsmøteservering. Resten av talen handler mye om en historie om en båt som har anker.

Og så er det hele virkelig i gang. Ingen tar lett på at hovedprogrammet skal revideres. Noen debatter er viktigere enn andre, for de handler om nasjonens fremtid. Tradisjonen tro har Petter kommet med et idiotisk forslag om at KrFU skal være tilhengere av republikk. Petter entrer talerstolen på en usedvanlig stotrende måte. – Kjære landsmøte og gode kristendemokrater, jeg hadde nesten glemt denne viktige debatten, åpner han før han kommer med noen argumenter som er så dårlige at de får Super- Heidi til å himle med øynene før hun ber om ordet til motinnlegg.

Super- Heidis simultankapasitet er det ingenting å utsette på. Til tross for alt som har skjedd i det siste, har hun selvsagt husket å forberede seg til debatten om monarkiets fremtid i KrFU. Hun har valgt å fokusere på kongehusets evne til å være et forbilde for hele nasjonen og deres samlende effekt, både rundt festlige anledninger som bryllup, men også i tunge stunder for nasjonen. Da Super- Heidi er ferdig med innlegget sitt er det ikke et øye som er tørt i salen. Ikke bare høster hun stående applaus, men også rungende jubel. Noe som får Petter til å angre bittert på sitt forslag. Det går heller ikke lang tid før Super- Heidi blir prikket på skulderen av Julius som har vært så elskverdig å sende hele innlegget hennes til slottet, bare sånn til orientering. Nå står han der med et personlig takketelegram fra selveste Dronningen.

Super- Heidi tar opp telefonen for å skrive en sms til sin medroyalist Silje Cathrine og fortelle henne om dagens fantastiske hendelser. Men før hun gjør det, leser hun de to sms’ene som har tikket inn. Den ene er fra telefonmannen som har funnet ut at det bare er én butikk som fortsatt selger de små plastposene og i den andre står det; Hvordan gikk det?

Super- Heidi reiser seg så fort at stoler deiser i gulvet med et brak. Og Kjell Inge som nettopp har innledet sin tale med en variasjon over den endeløse jakthistorien fra landsstyretalen, blir avbrudt av Super- Heidi som nesten roper: JEG VET HVEM DEN SKYLDIGE ER, før hun løper ut av salen og forlater hele KrFUs landsmøte sittende igjen som et kollektivt spørsmålstegn. Det at det står 23 gapahuker utenfor hjelper ikke stort.