Mens norske F-16 fly er på skarpe oppdrag i Libya, arbeidere kjemper med livet som innsats for å hindre nedsmelting i atomkraftverket i Japan og Elfenbenskysten holder pusten og håper å unnslippe etnisk rensning og borgerkrig og opp mot 100 presumtivt oppegående norske journalister fremdeles jobber med å finne ut hva som har skjedd i FrP, skal jeg altså blogge litt om Eurovision song contest. Eller Grand Prix som vi nordmenn av en eller annen grunn liker å kalle det. Til tross for temavalget lover jeg å pense inn på kulturhistorie, menneskerettigheter og politikk.
Det var her om dagen at Andreas entusiastisk kom inn på kontoret mitt og lurte på om jeg hadde hørt Eurosong-bidraget til Hviterussland. Det måtte jeg jo innrømme at jeg ikke akkurat hadde vurdert muligheten av å bruke tid på. Hvis du er i samme båt så anbefaler jeg deg å bruke et par minutter på å høre den her før du leser videre.
Hviterussland er ikke et demokrati, men en politistat hvor opposisjonelle blir forfulgt, fengslet og torturert. Så lite demokrati er det i Hviterussland at ikke en gang nasjonens bidrag til ESC er gjenstand for folkeavstemning gjennom sms.
I fjor byttet de bidrag et par tre ganger før de fant et som myndighetene var fornøyd med. Valget av sang er det derfor ingen tvil om at valget av sang er grunndig styrt. Derfor er det ekstra interessant at årets bidrag har tittelen “I love Belarus”. Dette er faktisk slagordet til en samlet opposisjonsbevegelse og det var dette slagordet de brukte i opptøyene etter forrige “valg”.
Så kan man kanskje lure litt på hvorfor opposisjonen satser knallhardt på å skape en entusiasme for en nasjon som ikke akkurat viser seg frem fra sin beste side. Både som kulturhistoriker og politiker syns jeg dette er interessant og regner med at det springer ut fra en tanke om at det er viktig at folket etablerer et forhold til nasjonen og ikke regimet. Hvis nasjonen er målet, så kan regimet avskaffes selv om prisen kommer til å bli høy. Nettopp derfor bør Lukasjenko være ganske redd for en nasjonalromantisk bevegelse.
Og nettopp derfor og mot alle odds kjenner jeg at jeg heier bittelitt på Hviterussland i årets ESC.
Spennende! Nå skal jeg seriøst vurdere å heie på Belarus!