Om edikk, plumbo og det å bli voksen.

Et oppegående mennesker har en gang sagt at; “Du slutter ikke å leke fordi du blir gammel, men du blir gammel fordi du slutter å leke.” Det syns jeg er ganske godt sagt, og har i så henseende ikke noe behov for å bli voksen. Men når man har tatt fatt på den siste delen av 20-årene, så må man jo innse at man blir voksen.

Denne uken har jeg gjort en del voksen-ting. Jeg har snakket med banken min om renter og pensjonssparing, jeg har lest runtinebeskrivelser for den nye jobben min, jeg har undersøkt feltarbeidsprosjekter for masteroppgaven min og jeg har åpnet sluket på badet med Plumbo. Alle aktiviteter som jeg føler burde gi meg en del voksen-poeng.

Men det var den siste, den med plumboen som fikk meg til å tenke at det står litt igjen. Jeg tror kanskje jeg har nevnt dette før, men da jeg var liten så var jeg redd for det aller meste. Vi nevner i tilfeldig rekkefølge; sluket på badet, støvsugeren, fremmede mennesker, dyr- spesielt hunder, onkler som skulle kaste en nesten opp i taket helt uten forvarsel gjerne med et skremmende høyt stønivå i tillegg. Sånn sett trengte ikke mamma å fortelle meg at ting var skumle, for generelt sett så mente jeg jo det fra før. Men det var et par unntak. Jeg husker veldig godt at mamma hver gang hun brukte eddik, og det var vel stort sett bare hvis vi hadde agurksalat eller sånn kinakål med en slags rømme- og eddikdressing på, passet på å fortelle at edikk var veldig farlig å drikke for barn. Hun la spesielt vekt på hvordan den kunne brenne seg ned gjennom halsen. Så gjennom hele barndommen hadde jeg en enorm respekt for edikken på tredje hylle nedenfra i kjøkkenskapet.

Jeg ble faktisk minst 20 år før jeg turte å stikke tunga borti edikk og gjett om jeg ble skuffa?!? Det var jo ikke noe å mase om. Men til tross for at jeg har kommet over min innebygde respekt for edikk, så kjente jeg noe av den samme følelsen da jeg brukte Plumbo i vasken her om dagen. En slags følelse av at jeg egentlig ikke har lov til å bruke ting som har sånn barnesikring på korken. Konkluderer dermed med at jeg ikke er helt voksen.