Grunnen til at en kompliment ikke alltid er et gode

Forfatteren Torgrim Eggen har skrevet en kronikk på vg.no “Menn som hater kvinner” . Her tar han opp et veldig viktig tema som jeg har tenkt på mange ganger. Jeg kjenner mange unge, dyktige og pene kvinnelige politikere. Alle jeg har snakket med om temaet “uønskede utseendefokuserte tilbakemeldinger på mediaoppslag” med, har bekreftet at de har opplevd det. Når jeg setter en så diffus tittel på det, så er det for å understreke at det ikke trenger å komme opp på et sånt nivå som Eggen her beskriver før det blir plagsomt.

Jeg engasjerer meg i politikk fordi jeg liker politikk. Jeg liker å diskutere politikk og jeg liker å få gjennomslag for den politikken jeg brenner for. En del av denne jobben er å fronte politikken i media. Det genererer jo en del oppmerksomhet. Som oftest er det utelukkende av den positive sorten. Medregnet i positiv oppmerksomhet er også saklig uenighet i det jeg sier. Det er jo debatt man vil oppnå. Så saklig debatt er velkomment.

Videre velkomment er ikke tilbakemeldinger fra fremmede eldre menn om hvordan jeg tar meg ut på bilde. Det kan godt hende det er godt ment. Men det er på ingen måte derfor jeg snakker om arbeidsmarkedstiltak eller kampen mot vold i nære relasjoner i avisen. Jeg har nå utviklet et standardsvar som kommer som en ren refleks om at det er hyggelig at de syns jeg ser bra ut på bilde, men at jeg er mer opptatt å forbedre meg på mine ikke-visuelle bidrag til politikken osv. Samtalen pleier å slutte der…

Jeg har tidligere blogget om en gjenganger Tor fra Brøttum . Han var mer av den håpløse sorten. De lokale ryktene skal ha det til at han er gift og at alle på Brøttum vet hva han driver med. Jeg syns mest synd på kona hans. Men jeg har også fått tilbakemeldinger som har gått over i den mer slibrige retningen. Da sier jeg veldig tydelig i fra. Og så langt har jeg ikke opplevd at noen ikke har tatt hintet. Men jeg syns bare at det er ekstremt unødvendig at jeg i det hele tatt må bruke energi på å gi sånne beskjeder. Det er i seg selv et bevis på at vi har et stykke igjen til likestilling. Det er også det eneste jeg trenger av inspirasjon for fortsatt å bruke mye tid å krefter på å kjempe for unge, dyktige kvinners plass i både politikk og i maktposisjoner generelt.